Vårt dyrlegesenter

Det å være sikker på at vi får god hjelp når en ulykke har skjedd - eller sykdom forekommer - er svært viktig for oss. Vi bruker nå Bergen Katteklinikk, både til hjelp i forbindelse med sykdom/skade, og i forbindelse med helseattest til kattunger o.l. Bergen Katteklinikk er Norges eneste dyrlegesenter som kun jobber med katter. 

Info om kjennetegn og mulige forhåndsregler ved en del sykdommer.

Kattesykdommer

Her finner du en liten forklaring på noen kattesykdommer. Har du mistanke om at katten din er syk? Kontakt veterinær.

Kattepest/Felin panleukeopeni (FPV)

Forårsakes av kattens parvovirus.

Sykdommen er svært smittsom. Smittestoffet skilles ut i alle kroppssekreter og smitter fra individ til individ. Viruset kan også overføres via andre dyr, mennesker og gjenstander. Viruset kan overleve flere måneder i det fri.

Kattunger og ungdyr rammes mer alvorlig enn eldre katter.
Symptomer: Feber, tap av matlyst, oppkast/diaré.
Dødeligheten varierer mellom 25-75 %
Katter som er drektig og smittet kan føde syke kattunger uten at hun selv viser symptomer. Smitte hos drektige hunnkatter kan også føre til abort og dødfødte kattunger.

Katter som er vaksinert er godt beskyttet mot FPV, men det kreves at dyret revaksineres.
En katt som har overlevd kattepest vil være immun resten av livet.

FeLV

Feline leukemi virus er et smittsomt retrovirus. Utbredelsen er særlig høy i tette kattepopulasjoner.

Smitte skjer gjennom spytt, sekreter fra nese, biting og slikking. Viruset smitter kun kattedyr, og er derfor ikke en trussel mot mennesker eller hunder. Viruset overlever ikke mer enn noen timer utenfor dyret om ikke det har et fuktig miljø som fks. vannskål etc. Kattunger født av et smittet mordyr, vil ha viruset i kroppen.

Viruset er ikke så veldig smittsomt, så det at to katter omgås eller spiser fra samme fat, behøver ikke bety at de smitter hverandre. Katten kan leve med viruset i kroppen over lengre tid, kanskje år. Det at katten kan bære viruset over lengre tid uten å vise symptomer (symptomfri bærer) gir stor potensiell smitterisiko. FeLV påvirker katten på mange måter. Det mest vanlige utfallet er kreft. Den kan også føre til flere forskjellige blodsykdommer og svekket immunforsvar. Virus/bakterier etc. som normalt ikke fører til sykdom/infeksjoner kan gi sykdommer pga det svekkede immunforsvaret. Mange av disse sekundære sykdommene er det vi forbinder med FeLV.

Sykdomstegn på FeLV

I en tidlig fase av sykdommen er det ikke vanlig med sykdomstegn, men over tid vil katten vise tegn som:

• Manglende appetitt

• Vekt tap

• Dårlig pels

• Store lymfeknuter

• Feber

• Katten blir bleik (Tannkjøttet)

• Infeksjoner i hud, urinveier, luftveier

• Diare

• Endring i oppførsel

• Øyensykdommer

• Abortering ved drektighet

INNVOLLSORM

Innvollsorm er veldig vanlig hos katt. Særlig kattunger kan få problemer på grunn av manglende motstandskraft kombinert med at de utsettes for et større smittepress. Voksne katter kan ha moderate mengder innvollsorm uten å vise synlige tegn, ved større angrep vil også voksne katter ha symptomer.

Katter med orm vil være en smittekilde for andre katter hvis de ikke behandles. Smitte fra katt til menneske kan forekomme, men gir vanligvis ikke alvorlige problemer.

Katter kan være vertskap for forskjellige typer innvollsorm samtidig. Det er sjelden man ser rundormarter som spolorm og hakeorm i avføringen, men spolorm kan av og til sees i oppkast.

Spolorm forekommer ofte og det finnes flere arter. Den voksne ormen lever i tarmen og kan bli 10 cm lang. Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. Larver som tas opp med byttedyr kan etablere seg direkte i tarmen, mens larver fra egg vandrer fra tarmen, ut i bukhulen og når til slutt lungene. Herfra hostes de opp, svelges og kommer tilbake til tarmen hvor de så utvikles til voksne spolorm som produserer egg. Noen av de vandrende larvene kapsler seg inn og ligger i en slags hviletilstand. Spolorm overføres som egg eller larver i avføringen fra andre katter eller de kan tas opp fra smittede byttedyr. Kattunger kan i tillegg bli smittet av moren via morsmelken. Katter og kattunger med spolorm, utskiller et enormt antall egg. Disse eggene er svært motstandsdyktige og kan overleve i omgivelsene i årevis.

Hakeorm hos katt forekommer sjelden i Norge. Ved kraftige angrep kan dyret utvikle anemi (blodmangel). Hakeorm overføres som egg eller larver i avføring som tas inn via munnen. Larvene kan også trenge gjennom huden og vandre rundt i kattens kropp, for deretter å etablere seg som voksne i tarmen.

Bendelorm er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra vertsdyret til mulige byttedyr og larvene utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, fisk, lopper eller andre insekter. Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til flere meter lange. Bendelorm kan skille ut hele ledd, som kan sees ved endetarmsåpningen og i avføringen.

Echinococcus multilocularis (Den lille reveorm) er en bendelorm, en parasitt som først og fremst lever i rev og andre hundedyr. Som mellomvert bruker parasitten mus og andre gnagere, men kan også bruke mennesker. I Norden har vi fremdeles ikke funnet parasitten, bortsett fra spredte tilfeller sør i Danmark og på Svalbard. I Mellom-Europa er bortimot 60 prosent av revene smittet av Echinococcus multilocularis. Parasitten er svært motstandsdyktig. For at eggene skal dø, må f.eks. bær varmes opp til +70° i 2 timer, eller fryses ned til -80° i en uke. Skulle parasitten komme til Norden, vil det innebære at bærplukking- og soppsankingkulturen som vi kjenner den, vil bryte sammen. Vi vil ikke lenger kunne høste bær i naturen, bortsett fra til sylting. Mennesker kan få i seg eggene ved å spise bær eller sopp som det smittede dyret har urinert på. Deretter går de til menneskets lever, og fører til leversvikt. Ved innførsel eller tilbakeførsel av dyr til Norge er det krav om at dyret er behandlet mot echinococcose med et godkjent preparat i løpet av de siste 10 dager før innførsel. Behandlingen mot echinococcose skal gjentas senest 7 dager etter innførsel og dokumenteres i passet av veterinær.

Tegn på innvollsorm

. Katten klør og slikker seg bak

. Ledd av bendelorm i avføring eller pels

. Avmagring

. Glansløs pels

. Diaré

. Hoste

. Brekninger

. Utspilt buk

. Forstoppelse

Behandling av Orm

Kattunger bør behandles første gang ved 3 ukers alder. Deretter ved 5, 7, 9 og 11 uker. Kattemor behandles samtidig for å unngå ny smitte. Kattungen bør også behandles når den kommer til nytt hjem.

Ungkatter behandles hver fjerde uke fra 3 - 6 mnd alder.

Etter 6 mnd alder behandles katten regelmessig hver 3 mnd.

Det finnes mange produkter på markedet. Snakk med din dyrlege om hva han anbefaler.

FIV/Katte-Aids

Feline Immunodeficiency

FIV-viruset ligger først og fremst i spyttet og smitter via åpne sår, som f.eks. etter sår etter et slagsmål eller lignende. FIV brytes raskt ned utenfor kroppen.

Sykdommen medfører svikt i immunforsvaret og katten blir lettere syk fordi den mangler motstandskraft mot bakterier og virusinfeksjoner. Kattunger født av mor med FIV kan smittes ved fødselen, amming eller ved mors pelsstell.

FIV er ikke et så aggressivt virus som FeLV, men har i likhet lang inkubasjonstid.

Katter dør sjeldent av FIV, men heller av en sekundær sykdom som de kan får på grunn av nedsatt immunforsvar.

FIV viser seg ofte i tre stadier:

Akutt:

Latent:

Kronisk:

Det finnes ingen vaksine mot FIV og den eneste måten å begrense smitte på er å holde syke katter innendørs og isolert fra friske katter.

FIP
FIP = Felin Infeksiøs Peritonitt

Smittsom bukhinnebetennelse hos katt er en alvorlig virussykdom som forårsakes av Coronaviruset.
Coronavirus er vanlig hos katt og vil vanligvis gi en ufarlig tarminfeksjon, med kramper og diaré. Da kalles sykdommen FeCV (Felint Coronavirus).. Noen ganger muterer viruset, dvs. det forandrer arvestoffet og blir til det dødelige FIP-viruset, som forårsaker sykdommen FIP. Denne varianten av coronaviruset er alltid dødelig.
Viruset spres fra smittebærer med avføring, spytt, blod og urin. En katt kan bare bli syk hvis den får viruset gjennom munn eller nese fordi viruset formerer seg i slimhinnen, svelg og tarm. Viruset overlever kun ett døgn utenfor katten i romtemperatur, men inntil 7 uker i organisk materiale.
Det er ikke sikkert at katten får et utbrudd selv om den har viruset. En smittet katt kan gå et langt liv uten å bli syk

FIP forekommer i to varianter:

Tørr FIP: Varierende symptomer som leversykdom, nyresykdom, øyesykdom og eller sykdom i nervesystemet - alt ettersom hvilke organer viruset slår seg ned i. Det dannes svulster i disse organene.
Våt FIP: Væske i bukhulen og/eller brysthulen. Ved veske i bukhulen vil buken etter hvert bli oppsvulmet og ved veske i brysthulen vil katten få pusteproblemer.

Felles symptomer for begge formene er:
- Mindre matlyst
- Avmagring
- Nedsatt aktivitet

Det finnes ikke behandling for FIP, men Vaksine mot kattepest, katteinfluensa og evt. Chlamydia og vaksine som hindrer coronaviruset i å slå seg ned i katten.

Øremidd

Øremidd er en midd som lever i den ytre øregangen.

Når midd kravler rundt i øregangen skjer det en stigende ørevoksprodukasjon.

Øremidd kan også spre seg til utsiden av øret og hodet.

Øremidd er svært smittsomt og vanskelig å bli kvitt. Hvis det skal kureres så må behandlingen begynne så tidlig som mulig. Det er samme art øremidd hos hund, katt og rev, og disse dyreartene kan faktisk smitte hverandre.

Siden øremidd er veldig smittsom og skjer via direkte fra katt til katt og i miljøet, så er det viktig at den smittede katten unngår kontakt med andre katter