Sibirkatten

Sibirkattens historie vandrer flere hundre år tilbake i tid.
Den er en naturlig rase fra Sibir, og er Russlands nasjonalkatt. Den kan være et resultat av krysninger mellom huskatter og villkatter.
Sibirkattens fremtoning minner mye mer om en villkatt, enn noen annen rase. Det brede ansiktet, og de ovale, svakt skråstilte øynene, gir et tydelig vilt utrykk. Det er dette utrykket oppdrettere ønsker å bevare. Sibirkatten er Semi-langhåret, og den har mest pels bak på bena, og en kraftig krage rundt nakken.Den vokser langsomt, og det tar opp til fem år før den når sin endelige middels store størrelse, og får sitt majestetiske utseende.
Sibirkatten har utviklet seg til å overleve i det ekstreme og harde kuldeforholdet i Sibir. Den er selvstendig, kraftig og sterk, og er en utmerket jeger. Pelsen er tykk, isolerende og vannavstøtende. På grunn av klimaet de har levd i, har også ørene blitt mindre, slik at de ikke skal få frostskader. Ørene er middels store med rundende topper, og med rikelig beskyttende langt hår på innsiden.

Sibirkatten har vært isolert fra Vesten frem til Berlinmuren falt. Flere som flyttet over grensen, fraktet Sibrkatten med seg. Den ble importert til flere europeiske land. Sibirkatten kom til USA i 1990-årene, og finnes i dag nesten over hele verden. Seriøs avl av denne rasen, begynte i 1980-årene i Russland. Den ble akseptert av den første russiske katteorganisasjonen SSF i 1989, og av den første internasjonale organisasjon WCF i 1991. Den ble godkjent som rasekatt i Fife i 1997. Den første fertile Sibirkatten kom til Norge i 2001. I 2007 var det ca. 300 Sibirkatter i Norge.
Sibirkatten er en årvåken og robust katt. Den er uavhengig, men svært hengiven til sin eier. Denne svært intelligente og nysgjerrige katten, elsker å leke, og trives godt sammen med barn, hunder og andre katter. Stemmen er myk, og den viser en stille styrke. Den er lett å lære opp til å adlyde. I Russland er den brukt i sirkus.

Mange mener at det er på grunn av det kalde harde klimaet, som er årsaken til at Sibirkatten har mindre av, eller mangler det allergifremkallende proteinet FELL D-1 i spyttet sitt. Det er blant annet dette stoffet allergikere reagerer på. Derfor er det flere allergikere som ikke reagerer på denne rasen. Det er ingen garantier for at det ikke gir allergiske reaksjoner i kontakt med katten, derfor anbefales å teste seg i et testhjem, før man skaffer seg en Sibirkatt.